Bør Anders Behring Breivik saksøke staten for omsorgssvikt?

Jens_Stoltenberg_2007_04_18Anders Behring Breivik saksøker i disse dager staten. Mange har meninger om dette søksmålet. En venninne av meg mener blant annet at det er “galskap” å gi Anders oppmerksomhet rundt denne saken. Til en viss grad, så skal jeg være tilbøyelig til å være enig med henne i akkurat det. Men, saken setter søkelyset på et annet punkt, som i forhold til Anders, trygt kan omtales som “Elefanten i rommet”, og det er “organiasert omsorgssvikt, i statens regi!”

Det er mulig at Norsk Fengselsomsorg gjør det de kan for å gi Anders den mest humane soningen de kan. Jeg tviler for at de tør noe annet, for å være ærlig. Saken hans er rett og slett for godt kjent, og alle overgrep mot Anders, ville blitt sett på med lupe av et verdenssamfunn, besatt av ideen om at “Norge er verdens mest humane land”. Så får den siste setningen være et mulig diskusjonstema i en annen artikkel. MEN, for den som har lest noe om saken til Anders, er det null tvil om at omsorgssvikt har blitt utført mot han! Kanskje ikke i dag, men *definitivt* i oppveksten hans!

Blant annet skrev en barnepsykolog, på oppdrag fra barnevernet, en detaljert rapport, allerede da Anders var 4 år, hvor han la som innstilling at; “Anders bør bli omplassert til en fosterfamilie med umiddelbar virkning”. Denne rapporten ble av ulike årsaker ikke tatt til følge, og Anders dokumenterte sinnssjuke mor, fikk lov til å beholde omsorgsretten for Anders. Til tross for at også faren til Anders forsøkte gjennom rettssystemet å få omsorgsretten til Anders.

Dette er bare *et* punkt, i en systematisert omsorgssviktsituasjon, regissert av staten, hvor de konsekvent unnlot å gripe inn, for å forsøke å berge et barn, i en ekstremt sårbar situasjon. 22. Juli må sees på rett og slett som en konsekvens av dette. Hverken mindre eller mer! Slår du en hund, så biter hunden! Dette er så elementært, at det faktumet at jeg behøver å fortelle deg det, er patetisk i seg selv!

Hvis Anders hadde saksøkt staten, der hvor han forsåvidt har en stor tjangs til å få gjennomslag, som er en rettssak som belyser barndommen hans, så ville han paradoksalt hatt en mulighet til å “vinne”, mot det han ønsker å “vinne” imot; Statsapparatet Norge, som i stor grad er bygget av det Norske Arbeiderpartiet, som Anders har et dokumentert “hatforhold” til.

Slik kunne Anders fått den “hevnen” han søker. Ved å få lagt mer eller mindre all skyld, der hvor alle med vettet i behold i denne saken, utmerket godt kan se at skylden hører hjemme; Staten!

Hvis Anders ikke hadde opplevd denne omsorgssvikten, så ville vi neppe behøvd noe minneplankett på Utøya i dag, og alle de 77 barna som ble så meningsløst drept den dagen, ville fortsatt kunne vært i livet! Så får du gjerne kalle meg for “konspirasjonsteorist” fordi jeg forteller sannheten om det jeg ser, og som hele resten av Norge burde se, men en spade er nå engang en spade da, og ingen “argumenter” kan forandre på det!

Alternativt kan vi fortsette å omtale Anders som den “sinnssjuke terroristen”, og slik dytte problemet foran oss, å slik risikere at et nytt 22. Juli repeterer seg selv, om igjen og om igjen og om igjen. Vi kan bevisst velge å ikke lære noe fra saken, i den troen på at dette var et “særtilfelle”. Det er sikkert tross alt enklere for hjernene våre å fordøye en slik avslutning. Vi har da vel ikke noe skyld! Ikke meg vel! Ikke jeg som har denne steinen i min hånd. Eller …?

Nei, det er tross alt mye enklere å kaste steinen på den “onde terroristen”

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s