Om dårlig hørsel og synd

BrølapeDet kan kanskje høres merkelig ut å forsøke å snakke om de to tingene i en og samme artikkel. Men, jeg mener at det kanskje er to sider av samme sak? Hvis vi alle sammens hadde hørt dobbelt så mye som vi snakket, så kanskje det ville vært mindre synd i verden? Kanskje det ville vært mer forståelse? Kanskje til og med mer kjærlighet …?

En venn av meg har en mor som er døvstum. Hun er oppvokst i et u-land, og kan derfor heller ikke hverken skrive, lese eller snakke tegnspråk. Noen vil påstå at hun derfor er uten språk. Jeg vil påstå at noen tar feil! Andre vil kanskje påstå at hun heller ikke lytter. Jeg vil påstå at også de tar feil! Jeg mener å ha observert, at hun både lytter, og snakker, på en måte som “vi” aldri kan forstå! Hun lytter med øynene, snakker med ansiktet, og skriver med hendene! Å forstå dette for noen som ikke har sett det, er dog umulig. Men slik er min opplevelse av henne! Hun er heller ikke dum! Greit nok, hun er kanskje ikke rakettforsker, men å avfeie henne som dum, er en generaltabbe! Forøvrig, i så måte; Er *du* rakettforsker …?

Så hva har dette med synd å gjøre?

Vel, da jeg var liten, tok min mor meg med til hørselslege. Hun var overbevist om at jeg måtte ha dårlig hørsel. For det første, fikk jeg sjeldent eller aldri med meg hva hun sa. For det andre snakket jeg så høyt, at min mor pleide å spøkefullt kalle meg for “brølapa”. Det var sagt med kjærlighet da 🙂

Kanskje denne “brølingen” er mitt lodd i livet? Kanskje det er min svakhet? På samme måten som moren til min venn har sin svakhet?

Vel, ettersom vi blir eldre, klarer vi ofte å gjøre våre svakheter om til våre styrker. Jeg er fortsatt i dag kanskje en smule “brautende”, og lider av “dårlig hørsel” (til tross for at flere leger har bekreftet at jeg ikke faktisk har dårlig hørsel) – Jeg tror selv at dette er fordi jeg kanskje har vært litt “fanget” av mine egne ideer og tanker. Litt på samme måte som de gamle dagers filosofer, som jeg er sikker på hadde lignende problemer. Når man tenker, er det vanskeligere å få med seg hva andre sier. I dag mener jeg bestemt for eksempel, at jeg lytter, selv mens jeg snakker, ser med ørene, og hører med øynene! Litt på samme måte som moren til Fabiano! Men nok om meg, det var ikke meg jeg skulle skrive om i dag … 🙂

Nok engang; Hva har dette med synd å gjøre …?

Vel, da jeg satt i fengsel, traff jeg mange syndere. Jeg syntes oppriktig synd på de fleste av disse. Blant de kanskje mest grusomme synderne som satt der, var det blant annet to konemordere! Kanskje livet mitt hadde vært enklere hvis jeg hadde fulgt flokken, og bare fordømt disse to? Kanskje jeg hadde sluppet “billigere” unna hvis jeg hadde fordømt disse? Men jeg klarte det ikke! Sorry! Selv når jeg forsøkte, var jeg fullstendig ute av stand til å fordømme disse to!

Han ene konemorderen hadde bokstavelig talt tapetsert veggen sin med bilder av kona si! Han gråt seg i søvn hver natt, og var så nedenfor at han bare snakket om at han “kom til å dø i fengsel”. Etter mye om å men, fikk han besøk av datteren sin. Datteren som skulle besøke den som hadde drept hennes mor! Den dagen gråt jeg sammens med min venn! Gråt av glede! Jeg forsøkte å oppmuntre han, og si; “Dette går bra! Dette klarer du!” – Vennen min, som var konemorder, for første gang siden jeg traff han, lyste opp som en sol, og hadde stjerner i øynene! 🙂

Han andre konemorderen var trommis i fengselsbandet. Han var også veldig lei seg, og nedenfor. Han kom inn i fengsel etter meg, og han hadde flere barn med kona si, som han hadde drept. Han var konstant nedenfor, og visste utmerket godt, at ikke bare hadde han frarøvet sine barn deres mor, men også deres far!

Det er vanskelig å snakke om slike ting, spesielt for de som er ofre i slike situasjoner. Og da mener jeg også gjerningsmannen. Fordi, jeg mener at det er umulig for noen som lytter med øynene, og ikke se det er ofre på begge sider av våpenet!

Det viste seg selvfølgelig, da jeg klarte å få disse til å begynne å snakke, at de begge to hadde det samme til felles; De følte at de ikke hadde blitt lyttet til! Når man går lenge nok uten å føle at andre lytter, så blir det rett og slett “mørkt”, og man risikerer å gjøre ting, som man vil måtte bruke resten av livet sitt på, for å gjøre opp for! Jeg mener på ingen som helst slags måte å legge skylden over på offeret. Misforstå meg riktig! MEN, kanskje, hvis vi alle sammens hadde lyttet litt mer, og snakket litt mindre, kanskje verden ville blitt en smule bedre …?

Derfor mener jeg at det er viktig at vi alle sammens lytter litt mer, og snakker litt mindre … 🙂

Hilsen en som snakker så mye, og så høyt, at han har måttet utnytte sitt handicap til å lære seg å lytte med øynene 🙂

Peace & Love,

“Brølapa” 😀

PS!
Hver gang min venns mor er i Kirken, sammens med barn, barnebarn, og resten av familien sin, så hører hun englekoret synge. Dette klarte hun å fortelle meg, til tross for at hun ikke kan snakke, og ei heller tegnspråk. Når en døvstum kvinne kan høre Englekoret, og fortelle dette til et annet menneske, som ikke engang kan språket der kvinnen er vokst opp, så kanskje du i hvertfall kunne klart å lytte til naboen din …?

Min venns mor er fantastisk 🙂

Advertisements

One thought on “Om dårlig hørsel og synd

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s