Statisme er den mest ondskapsfulle formen for avgudsdyrkelsen som noensinne har eksistert. Den er ansvarlig for grusomheter som Holocaust, Norsk Barnevern og Stalinisme. Det er en blind tro, på at så lenge man har lover, reguleringer og vedtak i ryggen, så har man rett. Den tillater Barnevernet å kidnappe barn, den tillater myndighetene våre å torturere de som er kritiske mot staten, og den rettferdiggjør seg selv, ved å peke på lover, vedtak og reguleringer.
Hvordan ville barnevernsansatte reagert hvis vi, hadde startet private beskyttelsesselskaper, med det som formål å vandre rundt på lekeplassene i landet, og kidnappe ungene deres, for deretter å kreve 100.000 i “redningsgebyr” for å levere tilbake ungene deres?
Hva er forskjellen på ovenstående eksempel, og hvordan det faktisk er i Norge i dag? Greit, man betaler kanskje ikke barnevernet direkte, men uten en grisegod advokat, som i de fleste tilfeller koster 5 ganger så mye som ovenstående scenario, så er man ofte i praksis rettsløs. Hvis man ikke har i bøtter og spann med penger for å bestikke private etterforskere, og journalister, har man omtrent like mange rettigheter som en kamel! Så forskjellen er egentlig ikke-eksisterende!
I går ringte en besteborgerlig jævel politiet. Jeg regner med at han først har fanget bikkja mi, for deretter å ha ringt politiet. Politiet ringte så Falcken, som kom å tok bikkja mi, og plasserte den i traumatiske omgivelser. Deretter, bare for å toppe fornærmelsen, krevde Falcken 1.000 kroner i “redningsgebyr”. Hva er egentlig forskjellen på det jeg opplevde, og mitt ovenstående eksempel med “barneredderne”?
Hvor langt må vi folket egentlig gå, før de skjønner at de må slutte å danse rundt gullkalven sin, tilbe staten, og slutte å tro at lover, reguleringer og vedtak beskytter de inn i evigheten?
Jeg så noen hadde lagt ut fullt navn og bilde på hun som var barnevernssjef og fattet vedtaket som stjal Natasha og Erik sine barn. Natasha og Erik har nå mistet de 6 viktigste månedene i sine barns liv, da tvillingene deres ble hentet på nyfødt avdeling, bare timer etter fødselen. Natasha og Erik har siden da kjempet en umenneskelig kamp for å få tilbake sine egne barn. I går ble de kronet med en halv seier. De kan få omsorgen for sine barn, så lenge de går med på å bo i et “observasjonshjem”.
Jeg har full forståelse for at bildet og navnet til barnevernssjefen som kidnappet ungene til Natasha og Erik ble lagt ut. Spørsmålet er bare, er dette nok? Hvor langt må vi gå, før disse hedningene slutter å tro på gullkalven sin, og slutter å tilbe lover, reguleringer og vedtak? Hvor langt må vi, folket, gå, før de begynner å oppføre seg som mennesker, og ikke maskiner? Når er det nok? Hva må egentlig til …?
One thought on “Hva er statisme?”