Regnbuebarnas oppvekstvilkår

regnbuebarnaI forrige artikkel skisserte jeg en løsning på barnefjerne. Og allerede har vi en fluktbilsjåfør på lista vår, etter bare 2 timer. Takk Scott! MEN, vi trenger flere! MANGE flere! For å “rekruttere” folk til saken, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om det jeg ser på som oppvekstvilkårene for barn som da blir WikiBarn og Regnbuebarna. Noe som jeg faktisk vet en del om, i og med at jeg har jobbet i barnehage i 2 1/2 år.

Hvis en tar utgangspunkt i at alle som trenger hjelp, vil først måtte “relokaliseres på ‘ferie'” i Norge, i en overgangsperiode på noen måneder, før transport ut av landet, og destinasjon kan tilbys, så vil dette fungere for det første som en sikkerhetsventil. Noen foreldre bør rett og slett ikke få lov til å være foreldre. Sorry, jeg sa det! Og i et slikt overgangshjem internt i Norge, vil de aller fleste kasusene her avsløre seg selv, og vedkommende som eier beredsskapshjemmet, kan i så måte få ansvaret med å bestemme om hvorvidt organisasjonen vår skal tilby videre hjelp, eller avslutte videre samarbeid. Slik reduserer man risiko for at man sender en psykotisk familiefar/mor, til Kina, og slik resulterer i mer skade på barnet!

Når barnet/barnene så er i utlandet, vil de være utenfor den Norske Stats klamme tak. Der vil de oppleve alternative kulturer, og lære seg flere språk, og lære seg å kjenne flere kulturer. Dette resulterer i barn som er mer trygge, både på seg selv, og verden. De vil kunne komme tilbake til moderlandet når de fyller 18, med sekken full av kunnskap! Flere språk! Verdensvant! Kulturrelativistisk forståelse! Og omtrent alt som tenkes kan av positive opplevelser, som trengs for å leve i denne verdenen!

De vil også bygge nettverk på kryss og tvers av kulturer, og slik fungere som “diplomater” i sine respektive hjemmemiljøer, som voksne mennesker – Og slik kunne redusere fremmedfrykt og hat mot andre kulturer og etnisiteter. I tillegg vil de være ambassadører for det Norske folk, mens de er bosatt i utlandet.

De vil bringe med seg tilbake massivt med kunnskap, som er omtrent nesten fullstendig utilgjengelig for de som blir igjen, og vil kunne dele med andre av sine kunnskaper om verden.

Jeg foreslår 3 måneder i “beredsskapshjem”, hvor vedkommende som driver beredsskapshjemmet får endelig avgjørelse på videre prosess, og bestemmer om organisasjonen skal fortsette hjelp videre, før barna, med sin familie, sendes ut av Norge, til en trygg havn. Slik får vi tid til å finne et adekvat hjem, i et annet land, parallelt med at vi får kartlagt hvorvidt dette er en familie vi faktisk har *lyst* til å hjelpe eller ikke …

Vi har nå 1 fluktbilsjåfør, en programmerer, og en verden! Hvor mange flere kan vi rekruttere til denne saken i løpet av en uke …?

Hint; DELE, DELE, DELE!!

PS!
Du må regne med, at i det øyeblikket du vedkjenner deg som “medlem” i denne organisasjonen, så er du per definisjon under overvåkning. Ergo; INGEN personalia om andre personer i sosiale kanaler, med mindre du har tatt forhåndsregler for å sørge for at privatlivet til de du prater om er tatt vare på!!
Hvilke risiko vi som voksne individer tar på oss selv, er opp til oss selv å bestemme. Digga vilt at Scott åpent sa at han var fluktbilsjåfør for eksempel! MEN, ingen av de vi søker å beskytte må ha sin identitet, lokalitet, osv, kompromittert!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s