Ønsker ABB å bli sett på som et monster?

anders-behring-breivik-guttenForeløpig har Anders ikke vist noen form for anger. Dette er fordi at i hans hode, var hans handlinger en “rettferdig dom”, for de som han hater mest her i verden. I ABB sitt hode, er han “Europas redningsmann og eneste håp”, og slik rettferdiggjør han sine egne handlinger.

Jo mer vi hater Anders, jo mer nærer vi denne rettferdiggjøringsprosessen, og bygger opp under hans eget ego. Slik bygger vi opp og skaper “monsteret i hans hode”.

Hvis vi er seriøse på at vi ønsker å “straffe” Anders, så er paradokset at den beste og mest effektive måten vi kan straffe han på, er ved å ikke imøtekomme dette hatet han har inne i seg. Slik vil han ikke lengre være i stand til å rettferdiggjøre sine egne handlinger, og han vil tvinges til å ta et oppgjør med seg selv. Da vil han måtte være nødt til å møte seg selv, og sine egne handlinger, noe som vil resultere i anger.

Rett og slett, fordi hvis vi viser han at vi ikke fortjente den “dommen” han påførte oss, så vil han måtte være nødt til å angre. Anders som den sterke mannen, vil da ikke lengre være i stand til å leve videre, og han vil gå inn i en dyp eksistensiell krise, og angre. Den løgnen han har levd på, vil han da ikke lengre være i stand til å opprettholde, hverken ovenfor seg selv, eller andre, og han vil knekke fullstendig sammen!

Da er det alfa og omega at vi passer ekstra godt på han, fordi da vil han være nærmere selvmord enn han noensinne har vært tidligere. Og ved å redde han da fra seg selv, vil vi da ha en reell mulighet til å helbrede et sykt samfunn, og unngå lignende ting i fremtiden. Rett og slett, fordi at vi da har muligheten til å vise han frem for verden, gråtekvalt av sine egne tårer, oppløst og drevet inn i en dyp eksistensiell krise.

Så lenge “monsteret” ABB lever i vår kollektive bevissthet, vil han aldri kunne “straffes”. Rett og slett, fordi for hver gang vi “slår” han, så rettferdiggjør vi monsterets eksistens, og dets handlinger. I tillegg blir han det som han ønsker mest her i verden, som er en inspirasjonskilde til alle andre smågutter, med lignende monstere inne i seg.

Så paradokset er, at den mest effektive formen for straff vi kan påføre Anders, er forståelse og empati, siden han da vil tvinges til å ta et oppgjør med seg selv. Noe som vil resultere i fullstendig kollaps, og en eksistensiell krise for han. I tillegg vil dette umuliggjøre hans videre eksistens som “inspirasjonskilde”, siden alle vil forstå at hans handlinger var meningsløse. Også andre unge gutter, som av ulike årsaker hater samfunnet og verden.

I etterkant av 22. Juli var det spesielt en setning jeg beit meg tak i; “Hvis en mann kan gjøre så stor skade med hat, tenk på hvor mye vi kan gjøre med kjærlighet”

Kanskje på tide å ta våre egne ord på alvor …?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s