For å forstå årsaken til ovenstående spørsmål, må vi ta en titt på premissene til Monarkiet i Norge. Da Kong Håkon IIV ble tilbudt jobben som Konge over Norge i 1905, var en del av premissene at han ikke skulle blande seg inn i politiske spørsmål. Dette for å befeste et Demokratisk Norge. Dette skaper en situasjon, hvor Norge, i fredstid vel og merke, sitter med en statsleder, som ikke har overhodet lov til å blande seg inn i den politiske kursen til Norge. Noe som er relativt unikt, spesielt når vi sammenligner oss med andre demokratier, som USA og Frankrike.
I så måte, kan en si at det faktisk er Grunnlovsfestet at vårt statsoverhode, ikke har ytringsfrihet overhodet! “Alle barna kunne snakke, bortsett fra Kong Harald, for han hadde nakke”
Når en så ser på noen av de senere uttalelsene til Kong Harald, er det uavhengig av hva en måtte føle om Afrika og innvandring, vanskelig å overse det motet som nødvendigvis må ligge til grunn for noen av hans ytringer! Kong Harald risikerer rett og slett å miste jobben sin, og slik frata sønnen sin hans fremtidige jobb, rett og slett fordi han bryr seg om Norge!
Som sagt, uavhengig av hva en synes om innvandring og Afrika, så er, hvis sitatet i bildet over medfører riktighet, dette et tegn på integritet og kjærlighet for det landet, hans bestefar innvandret til, i 1905, og valgte å bli Konge over!
Det er derfor med dyp ærbødighet, jeg sier følgende ord; “Gud signe vår modige Konge og Fedrelandet!”
