Er Gud praktisk?

god-adamDe fleste synes det er vanskelig å skille mellom Gud og handlingene til mennesker som hevder at de følger Gud. Dette resulterer i at mange fullstendig avfeier ideen om Gud, og omtaler seg selv som “humanistiske Ateister”, ol. Når man leser Bibelen og Qu’ran, så er det ikke vanskelig å forstå argumentene. Dette er dog en generaltabbe, som er basert på en fundamental misforståelse av hva Gud er.

For å forstå hvorfor, må vi spørre oss selv om hva for eksempel Bibelen sier om Gud. I Johannes Evangelium, kapittel 1, vers 1, så er Gud definert; “I begynnelsen var Ordet, Ordet var ved Gud, Ordet var Gud”

Mange prester og predikanter har forsøkt å forklare dette med at Bibelen er hellig, og at Bibelen *er* Gud. For å forstå hvorfor dette er en fundamental misforståelse, må en se på opprinnelsen til dette kapittelet. Den opprinnelige ordlyden til dette verset er faktisk i dag nesten fullstendig tapt. Dels på grunn av lingvistiske forskjeller mellom Gresk og Norsk, og dels på grunn av bevisst misledelse foretatt av oversettere over tid. Det opprinnelige ordet for “Ordet” er faktisk i de Greske kildene “Logos”. Logos betyr “Ord” på Norsk, men det har flere betydninger enn bare “Ordet”. Blant annet betyr det også “Tanke”. I tillegg er ordet “Logikk” utledet av “Logos”.

Så med andre ord, kan en si at “Gud er Logikk”. En kan også finne sterke argumenter for dette både i Bibelen og Qu’ran. Når en så forstår dette, vil en enklere klare å se forskjellene på handlingene til de som hevder å være Gudfryktige, og hva Gud faktisk virkelig *er*.

Slik kan en argumentere med at Human-Etikere og Ateister faktisk er de mest Gudfryktige menneskene som finnes i dag. Rett og slett, fordi at deres “Logikk” sier at det er “usunt” å følge Religiøse påbud, og Hellige Skrifter. Dette er ikke fordi de Hellige Skriftene ikke er Hellige vel og merke, dette er hovedsaklig fordi de er bevisst misledende, både i praktisk etterfølgelse, og i deres oversettelsesnatur. Noe blant annet dilemmaet med Kristne Bryllup illustrerer, som faktisk til syvende og sist, er et Satanistisk Rituale.

I så måte er faktisk Gud 100% kompatibelt med å “tenke selv”.

Har man lov å bryte kontrakter?

contract-satanI Norsk lov, har som regel religionsfrihet “presedens”. Dette betyr at ingen kan tvinges til å gjøre noe som går på tvers av ens religiøse overbevisning. Dette er årsaken til at Jehova Vitne medlemmer ikke behøver å avtjene verneplikt, selv om det er lovfestet at alle skal gjøre dette.

Slik religionsfrihet, har som regel presedens over nesten alle lover og regler, bortsett fra selvfølgelig lover som “du skal ikke stjele”, “du skal ikke drepe” osv. Dette betyr at hvis din religiøse overbevisning forhindrer deg fra å gjøre en spesifikk ting, så kan ingen kreve av deg at du følger loven.

Hvis du følger tankegangen min i min forrige artikkel, så har du faktisk lov til å bryte ut av samtlige kontrakter du har skrevet under på, med religiøs overbevisning som argument. Årsakene til at dette vil være en del av din religiøse overbevisning, er argumentert for i min forrige artikkel, men går blant annet på at i følge både Qu’ran og Bibelen, så er kontrakter som binder opp deler av din egen fremtid, for alle praktiske formål føydalisme og slaveri. Dette fordi slike avtaler kan gå på tvers av Guds plan. I så måte blir alle kontrakter forsøk på å forlede deg inn i Sataniske ritualer.

Et godt eksempel er for eksempel hvis noen hadde bedt meg om å lage et integrert styringssystem for flyvende objekter. Jeg kunne vært fristet til å si ja til å gjøre noe slikt, siden det høres både mentalt utfordrende ut, og intellektuelt interessant ut. Hvis jeg så senere finner ut at kunden min har tenkt å bruke min programvare til å styre missiler og atomraketter, så ville dette gått på tvers av min overbevisning om hva som er rett og galt. Da kan jeg argumentere med at jeg ble forledet til å skrive under kontrakten for utvikling av dette systemet, og kan med loven i hånd, bryte ut av den, uten å stå forpliktet på noen som helst slags måte til å leve opp til mine kontraktuelle bindinger.

Ovenstående er for de fleste forståelig. Paradokset er at alle kontrakter om fremtidige bindinger har lignende dilemmaer. Hvis du gifter deg med et menneske, og dette mennesket viser seg senere å være psykopat. Skal du da stå ansvarlig for ditt løfte hvor du lovte troskap til “døden skiller dere ad?”

Faktum er at både Norsk lov, og de fleste andre vestlige lands lover, tillater deg, med religiøs overbevisning som argument, å bryte ut av samtlige kontrakter du noensinne har inngått. Og ingen kan klandre deg på noen som helst slags måte.

Dog, når du erkjenner dette, og ønsker å bruke dette argumentet for å bryte ut av kontrakter, så må du være klar over at å skrive under slike kontrakter i fremtiden, vil muligens bli sett på som dårlig gjort. Hvis den som avkrever deg kontrakt senere finner ut at du allerede ved kontraktsundertegnelse hadde dette livssynet, kan han påstå at du forledet han, ved å skrive under på noe, som du allerede på daværende tidspunkt aldri hadde tenkt å holde. Så når du forstår dette, og akter å bruke det for å bryte ut av slavelignende kontrakter, kan det være lurt av deg å konsekvent nekte å skrive under fremtidige kontrakter, for å holde ditt på det tørre.

Er et løfte en synd imot Gud?

till-death-do-us-party-funny-wall-sign-5172-pLøfter om fremtiden, som for eksempel; “Jeg lover å møte deg i morgen” kan kanskje høres uskyldige ut. Mange mener også at dette er selve fundamentet for samfunnet, i sin teoretiske juridiske form, i kraft av at dette er fundamentet bak kontrakter og lignende. Kontrakter igjen, er selve limet i samfunnet vårt, og få tenker derfor over implikasjonene.

Faktum dog er, at både i følge Qu’ran, og ifølge Bibelen, så er slike løfter en synd mot Gud! Så med andre ord, lever 4,2 milliarder mennesker i konstant synd. Påtvunget de av andre, i kraft av kontrakter og lignende løftemekanismer. Dette er årsaken til at Muslimer sier “Inshallah” etter at de avgir løfter om noe i fremtiden.

Faktum er, at hvis en studerer Bibelen, så er selve fundamentet til for eksempel ekteskapsløfter faktisk i seg selv en synd imot Gud. Årsaken er fordi man da forkaster Guds plan, og implisitt hevder at man selv vet bedre enn Gud, siden man kan love at man skal gjøre noe, eller ikke gjøre noe, resten av sitt liv. Slik slavebinder kontrakter og løfter oss til hverandre, i et føydalistisk samfunn, hvor vi alle er slavedrivere, og alle er slaver. Så med andre ord, finnes det overhodet ikke noe belegg i Bibelen for å tillate det som klassisk har blitt oppfattet som “Kristne ekteskap”. Et Kirkebryllup, er faktisk i så måte i direkte opposisjon mot Guds lov, og faktisk per definisjon et Satanistisk rituale på grunn av disse årsakene.

På samme måte som Jesus og andre profeter sa at man skal aldri forsøke å se inn i fremtiden, lider slike kontraktuelle bindinger konseptuelt av de samme problemene. Den som avgir løfter om noe i fremtiden, begår “Shirk”, og ifølge for eksempel Sharia lovene, skal derfor faktisk halshugges.

Paradokset er da, at alle som tilhører Islam og Kristendom, kan da ved sin hellige bok, avsverge seg samtlige kontrakter, hvor en har gitt lovnader om fremtiden til en tredjepart Med det som argument, at slike lovnader er en synd imot Gud. Noe som har blant annet en del merkelige konsekvenser i forhold til samtlige Vestlige eksteskap, som er fundamentert på løfter om “til døden skiller oss” blant annet … 😉

Hvis du ønsker å gi et løfte til noen andre om en fremtidig hendelse eller aktivitet, så kan du dog vel og merke gjøre dette uten å synde. Men da må du avslutte løftet ditt med “Hvis Gud vil”. Noe som per definisjon gir deg muligheten til å bryte ditt løfte, rent juridisk, hvis det på et senere tidspunkt ikke skulle føles riktig å avkreves å holde det.

Er kulturarven vår største eksistensielle trussel?

alien_1931882cSe for deg at en eller annen plass i Melkeveien så finnes det en overlegen intelligens. En suveren sivilisasjon, som er flere tusener av år mer avansert enn oss. Denne sivilisasjonen vil selvfølgelig være nysgjerrig, og akkurat som oss, er også de på leting etter intelligent liv utenfor deres egen planet, med initiativer som ligner på SETI. Hvordan ville denne sivilisasjonen reagert hvis de fikk tilgang til all vår historie?

Se for deg at de først lærer seg hvordan vi har behandlet hverandre de siste 2.000 årene. Med kriger og djevelskap. Så ser de at vi allerede har besøkt vår nærmeste måne, og jobber aktivt med forskning på romreiser. I tillegg leser de seg opp på vår våpenteknologi, og lærer at vi har atomvåpen, og i tillegg har brukt atomvåpen mot vår egen art, i aggressiv krigføring. Hva ville disse tenkt om oss?

Ville en slik sivilisasjon sett på oss som en “kulturell berikelse” i Galaksen?

Ville de ønsket å besøke oss, for å “lære fra oss, og vice versa”?

Eller ville de sett på oss som en eksistensiell trussel for deres egen trygghet og eksistens?

La oss si, at de kunne funnet ut, ved analyse av vår teknologi, at vi var 50 år unna å kunne reise til de, finne de, og oppsøke de. Hvordan ville de da reagert? Hva ville de tenkt om oss?

Hva slags tiltak ville de vært i stand til å igangsette for å sørge for at de selv var trygge?

Hva er den beste måten å kolonisere Universet på?

virus-universeHvis en reduserer mennesket som art til genetikk, kan en se på mennesket som “data”. Hvis en skal tillegge oss andre kvaliteter utover dette, må i så fall begrepet “kultur” og “miljø” være de definerende faktorene her.

Paradokset er at hvis en reduserer mennesket til ovenstående, blir det faktisk veldig enkelt å kolonisere hele Universet. For det første kan DNA’et vårt enkelt sendes ut i kosmos, som ren informasjon. I tillegg kan kulturen vår enkelt også sendes ut med samme teknikk. I så måte kan en sende det som rent teknisk sett er “oss” ut i kosmos, og dette vil reise med lysets hastighet, til det har fylt hele Universet. Faktum er at “kulturen” vår allerede har tilbakelagt lange distanser i Universet allerede ved bruk av denne teknikken.

Hvis Universet er så stort som det dagens forskere mener å tro at det er, er det statistisk sett nesten uunngåelig at denne datamengden ikke vil bli fanget opp av en annen for for intelligens der ute. Hvis en så studerer intelligens, vil en måtte være nødt til å konkludere med, at det definitivt har sammenheng med “nysgjerrighet”. I så måte kan vi stole på en annen arts “nysgjerrighet” for å spre, både kulturen vår, og biologien vår, ut i Universet. Rett og slett fordi en “nysgjerrig” art vil fange opp kulturen vår (i form av radiobølger) og biologien vår (i form av DNA’et vårt, også sendt som radiobølger) og forsøke å gjenskape det de fanger opp. Rett og slett av ren nysgjerrighet.

Slik kan vi i teorien kolonisere samtlige intelligente planeter i Universet, og erobre helheten av Universet, og spre oss ut, nesten på samme måten som et “virus” overtar en kropp over tid.

Hva forteller dette oss om oss selv?

Hva forteller dette oss om hvor vi kommer fra?

Har det noe relevans overhodet?

Ville et slikt eksperiment, som forøvrig ville kostet omtrent det samme som en billig t-skjorte, hatt noe interesse for oss som art?

Kunne et slikt eksperiment vært farlig …?

Og sist, men ikke minst; “Hva vil en intelligent art, som fanger opp vår kultur der ute, tenke om oss som art, hvis alt det har å bygge erfaringsgrunnlaget på er vår kulturarv og radiosignaler, i form av TV-programmer, filmer og radio?”

Er vår eksisterende kultur en trussel for vår egen eksistens?

Hva er konsekvensene av hat ytringer?

Jeg har argumentert med at 22. Juli bare var et symptom på et bakenforliggende problem, og at hatefulle ytringer var selve sykdommen. Hvis jeg har rett, hvilke konsekvenser har hatefulle ytringer på Facebook da?

Viktigere enn som så dog, er spørsmålet; “Hva er en hat ytring”? Årsaken til at jeg spør, er fordi jeg har selv blitt tillagt å fremme hat ytringer. Paradokset er, at denne karakteristikken kom, etter at jeg bestemt selv mener, at alt hatet mitt forsvant! Hva synes du? Fremmer jeg hat ytringer? Fremmer jeg konspirasjonsteorier? Skriver jeg løgner?

hat-ytring

 

Er det greit å være enig med Anders Behring Breivik?

hitler-swastikaMøt Adolf Hitler. Adolf var Tysk Rikskansler mellom 1932 og 1945. I denne perioden så Tyskland sin mest fremgangsrike økonomiske vekst noensinne. Adolf satte hele folket i arbeid, økte den Tyske nasjonalfølelsen, og laget fundamentet for veinettverket vi i dag kjenner som Autobahn.

“fritida” si gasset Adolf 6,5 millioner jøder, og 5 millioner andre “dissidenter”, som for eksempel Kommunister, Journalister, Homofile og Sigøynere. I tillegg stod han indirekte ansvarlig for 60 millioner døde mennesker i den grusomste hendelsen verden har sett på flere tusen år.

Hvis jeg argumenterer for å bygge veier, øke nasjonalfølelsen til det Norske folk, og skape arbeidsplasser, betyr det da at jeg automatisk er for å gasse Jøder?

Jo mer jeg leser om Anders Behring Breivik sin “politikk”, jo mer må jeg innrømme at mye av det han sier er ting jeg selv står for og mener. For eksempel, så synes jeg at det Norske samfunnet har beveget seg inn i en pervertert form for matriarkalisme, som jeg mener er usunn for det Norske folk, Norske barn spesielt, og det Norske samfunnet generelt. Jeg synes også at “Mullargutten” er en smule “problematisk” for Norge, selv om jeg ser dilemmaet med å utvise han til Irak.

Jeg er også enig med Anders om at Norge har i etterkrigstiden hatt et “usunt makthegenomi”, hvor den sittende etterkrigsregjeringen (AP) har utnyttet mange av de primære samfunnsfunksjonene for å beholde denne makten. NRK er et eksempel.

Det er generelt sett ganske mange synspunkter fra Anders hvor jeg kan gjenkjenne standpunkter jeg selv står for. På samme måten som det er hos lille Adolf. Betyr dette at jeg er for å gasse jøder eller andre folk for den saks skyld? Betyr dette at jeg synes det er greit å sprenge regjeringskvartalet og skyte barn med automatgevær?

Nei!

Noen klarer dog ikke å se forskjellen, klarer du …?

Samværsabotasje – Hva står egentlig på spill?

anders-behring-breivikJeg har ført et lengre argument på denne bloggen om hva som skapte Anders Behring Breivik. Denne gangen skal jeg slippe til en annen mann, en personlig nær venn av meg, som jeg synes kanskje best beskriver hva som står på spill.

Se videoen og hør erfaringene til en far som fikk samværet med sin egen sønn torpedert av den Norske staten.

Når man leser om Anders Behring Breivik, er det nesten umulig å ikke se sammenhengen mellom en manglende farsfigur og Breivik sine handlinger. Hvor mange Breiviker skal vi tåle, før vi ser den åpenbare sammenhengen? Hvor mange 22. Juli tåler vi, før vi ser det åpenbare? Vidar har hjulpet snart hele verden med sine problemer. Hvem skal hjelpe Vidar?

Hvis du ønsker å hjelpe Vidar, kan du besøke bloggen hans, og støtte opp under hans arbeide.

Lider Anders Behring Breivik av et “ide-virus”?

Breivikgear_1954360cSe for deg at du stikker til legen din. Legen din spør deg om hva som feiler deg, og du svarer; “Vel, jeg har vondt i foten min”. Legen avbryter deg umiddelbart, og hysjer på deg, mens han forteller deg at det i følge legelovens paragraf 14.4, er ulovlig å snakke om føtter.

Hvis tesen min om Anders Behring Breivik er korrekt, så sitter vi paradoksalt i en slik situasjon. Rett og slett fordi at de farligste ideene vi har, får vi ikke lov til å snakke om. Hvis jeg hadde besøkt Facebook profilen til Erna Solberg, for å starte en seriøs debatt om hvorvidt etnisk renskning var en grei ting eller ikke, så ville jeg blitt kastet på huet og ræva ut!

Når man studerer Anders Behring Breivik, så er det påfallende hvor lite av hans tankegods som faktisk er hans. Jeg har foreløpig ikke funnet en eneste unik ide hos Anders. I så måte eksisterer ikke Anders Behring Breivik, om enn i noen annen form, enn som “klipp og lim” fra andres ideer. Noe som blant annet Fjordmann er smertelig klar over i dag.

For 100 år siden var ikke slike “ide-virus” spesielt farlige. Det tok rett og slett for lang tid å spre en ide rundt hele verden. Det tok for eksempel 1.800 år, før Bibelen hadde klart å runde jorda. I dag kan jeg lage en ide, og få den spredd til hele verden, på noen få minutter, takket være Faceook, og lignende sosiale ide-spredere. Slik fungere ideer nesten etter samme oppskrift som data-virus for hjernene våre, hvor informasjon er den primære spredelsesmekanismen.

Da er det viktig hvordan vi behandler disse ideene. Hvis noen hadde spurt meg om jeg har lyst til å være med på å sprenge en ambassade for eksempel. Så finnes det flere måter jeg kan reagere på. Hvis jeg reagerer umiddelbart med å si “du er gal”, før jeg blokkerer vedkommende, så sitter jeg paradoksalt i en situasjon hvor jeg muligens har påskyndet, og blitt den utløsende faktoren til at en ambassade sprenges i luften. Rett og slett, fordi vedkommende som foreslo handlingen til meg, vil bli redd for at jeg skal fortelle om hans planer til politiet. Noe som ytterligere reduserer vedkommendes fremtidsutsikter og fremtidstro, samtidig som det fremskynder hans følelse av tidsnød.

Hvis jeg derimot hadde sagt til vedkommende; “Tja, kanskje det? Hvorfor vil du det da?” Så hadde jeg hatt en gylden mulighet til å få vedkommende inn i en fruktbar samtale, hvor jeg kanskje kunne forhindret at han sprengte ambassaden, ved at han ville følt at noen hadde lyttet til han, og at jeg hadde fått muligheten til å påpeke “det finnes andre alternativer og virkemidler”

Slik opparbeider vi et “immunsystem” mot konsekvensene av “farlige ideer”, ved bruk av ytringsfriheten som virkemiddel. Handlingen som det å sprenge en ambassade er, er tross alt bare et symptom på at vedkommende som gjør det, har en “farlig ide”, og er smittet av et “ide-virus”

Nå over til noen ord fra vår sponsor 😀

Var Adolf Hitler bare en behagelig syndebukk?

hitlerJeg har studert 2. verdenskrig, i detaljer. En ting som slår alle som kan noe om dette temaet, er talebegavelsene til Hitler. I begynnelsen virket han spak og ikke overhodet som den “sterke mannen” han senere utviklet seg til å bli, etterhvert som han fikk mer og mer makt.

I tillegg finnes det *ett* opptak av Hitler, som er det eneste opptaket som ikke er regissert. I dette opptaket, virker han nesten “menneskelig” der han snakker med en Finsk general, og forsøker å overbevise Finnene om å støtte han mot Russland. Dette er det eneste opptaket av Hitler hvor han ikke var klar over at han ble tatt opp.

Begge disse to elementene, og hans ekstreme innstuderte og regisserte måte å avholde møter og taler på, tyder på at Hitler, slik vi kjenner han fra TV, egentlig ikke var noe spesielt mer enn en skuespiller, og spilte “rollen” sin, for å få massene med seg. I så måte var han egentlig ikke noe annet enn “seremonimester” i den kollektive massesugesjonen han visste så altfor godt hvordan han skulle utnytte.

I tillegg er det et faktum, at Jødene i Europa, i 1930, var ekstremt upopulære. Det er for eksempel et historisk faktum, at nesten et samlet Europa, mente at Jødene ikke var mennesker, og at de fortjente Holocaust. Hvor mye Hitler egentlig regisserte Holocaust, og hvor mye han fungerte som syndebukk for resten av den Europeiske lynsjemobben, er det i dag nesten umulig å si noe om. Dog så er det store indisielle historiske bevis, som kan tyde på at Hitler bare gjorde det massene egentlig ville at han skulle gjøre. Som for eksempel det faktumet at selv etter krystallnatten, som må ha vært noe samtlige Tyske statsborgere la “merke til”, så hadde han bred støtte blant det Tyske folk.

Når en ser på historien om Hitler, og hvordan hans siste år egentlig var, så er det også nesten umulig å ikke synes synd på han. Omtrent kontinuerlig fra den dagen Nazi-Tyskland tapte slaget om Leningrad, var de Tyske styrkene på retrett. Og alle som hadde noen som helst slags peiling på militær strategi, visste allerede fra den dagen, i 1942, at Tyskland ville tape krigen. Det var bare et spørsmål om tid.

Fra dette avgjørende slaget, og helt til Hitler begikk selvmord, våren 1945, gikk han kontinuerlig på en hel cocktail med narkotika. Meta-Amfetamin, for å holde seg våken, og diverse andre greier for å få sove. Han skalv på hendene, hadde raseriutbrudd, og var generelt sett et nervevrak. Han sov lite, og gikk inn og ut av psykoser og depresjoner.

Jeg mener at Hitler bare spilte på massene, og gav de det de ville ha, som var brød og Circus. Og ved å spille den “sterke mannen”, endte han opp som “syndebukk”, for alle syndene til et allerede da, sinnssjukt Europa, som hadde da i lang tid allerede, lynsjet Jødene, og lagt all skyld over på de.

29.000 Jøder ble for eksempel drept i Sovjetunionen, rett og slett ved å utstyre den Russiek lokalbefolkningen med stokker og steiner, mens de Tyske soldatene stod på sidelinjen å så på at den ikke-jødiske befolkningen slo den andre delen i hjel. Var dette egentlig Hitler sin skyld …?

Hvor går grensen mellom dine forfedres synder og dine synder …?